Jeg savner litt utenlandsk høflighet. Hilsen hun bak deg på bussen. Ansiktet mitt er plutselig helt flatt. Noe hardt, kompakt og fargerikt presser fjeset mitt sammen, skviser nesa inn i hodet, og jeg har ingen steder å rømme. Bussen er full, og alle skal samme sted. Det er bare å snuse inn ryggsekken til medpassasjeren… Fortsett å lese Å tenke tredimensjonalt