Dette er den tredje teksten i serien om fenomenet hjem. Den første, om å eie en trapp, finner du her. Den andre, om runde bord, finner du her.
Det var en gang et ungt par som skulle til Plantasjen for å kjøpe heller til balkongen sin. Hellene var av klikkmonteringstypen, altså hendige for de under gjennomsnittet handy, men nokså urbane og kreative menneskene. Paret hadde gode ferdigheter i skriving og kunsten å legge ut morsomme ting i sosiale medier, men ikke så gode i praktisk matte. Men det var ikke så farlig, de klarte seg greit i livet, og de hadde kalkulator på mobilen.
På Plantasjen oppsto det en opphetet diskusjon om hvorvidt paret trengte seks eller seksti esker for å dekke balkongen med heller. De var ikke uenige med hverandre, men med seg selv, for spørsmålet om det var seks eller seksti esker som var riktig fremsto som universets mest uløselige gåte. Kalkulatoren viste 0,6. Paret kjøpte 12 esker, og det viste seg å være nok til å dekke 60 prosent av balkongen.
Denne historien var fortsatt friskt i minnet til kvinnen da hun noen år senere skulle kjøpe og legge heller på takterrassen sin. For å unngå en ny hellefadese, søkte hun råd hos sin mor, for Moren var både klok og hjelpsom, og i motsetning til datteren flink i matte, både den teoretiske og den praktiske.
Men da Moren forklarte at man måtte gange noe med noe og dele noe på 0,33 ble datteren slørete i hodet og sluttet å høre etter. Datteren gikk så hjem og målte terrassegulvet og ganget og delte noen tall på mobilkalkulatoren sin, og da den viste henne tallet 8,2, kom hun derfor frem til at hun trengte ni esker til å dekke takterrassen med heller.
Hun bestilte ni esker på Klikk-og-Hent på Clas Ohlson og følte seg veldig modig da hun reiste ut for å hente dem før hun hadde fått sms-bekreftelse på at hellene var klare for henting. Dette – at kunden kom før bekreftelsesmelding var sendt – forvirret de to ansatte på Clas Ohlson, dette hadde de nok ikke vært med på før, men de var likevel vennlige og hentet de ni pakkene med heller, og hun fikk lov å ta trillehandlekurven med seg, for det var for ollete å putte dem i poser, ifølge butikkmannen. Ni pakker med heller var mer i praksis enn hun hadde sett for seg, og det var haug på handlekurven, og hun tenkte at nå hadde hun overdrevet og kjøpt altfor mange heller. Da hun dro kurven over terskelen ut av butikken, veltet den, og eskene med heller gled utover gulvet på kjøpesenteret, men hun tok det med et smil og la eskene tilbake, ropte til de bekymrede fjesene bak Clas Ohlson-masker at alt gikk bra, før hun rullet handlekurven til bilen og kjørte hjem.
Vel hjemme pakket hun hellene ut av eskene. Heldigvis hadde hun de siste månedene – på grunn av pandemien som raste i kongeriket – lagt et dusin puslespill av den typen hvor man pusler noe annet enn det som er på bildet på esken, så hun følte seg selvsikker på flisleggingen og skjønte raskt systemet med annenhver liggende og stående flis som ville gi et pent og symmetrisk mønster på terrassegulvet. Hun ble derimot usikker på om det het terrasse når det var på taket, betyr ikke terra jord egentlig?
Mens hun puslet gulvet gledet hun seg til å hente opp terrassemøblene fra boden, sette ut noen planter, og til å bruke terrassen til å drikke kaffe i solen, lese en bok, se på utsikten. Hun kunne se stjernene fra mange rom i loftsleiligheten, men syns jo det var ekstra fint å se dem i friluft, hun kunne bli rent poetisk av det. Hun hadde til og med lastet ned en app på telefonen som hun kunne holde opp mot himmelen og få vite hvilke stjernebilder hun til enhver tid hadde i syne. Det ene, en opp-ned-M (som noen mente var en W), hadde hun lært var Kassiopeia, den etiopiske dronningen fra gresk mytologi som ble henrettet og plassert blant stjernene, hengende med hodet, som straff for sitt hovmod.
Tankene vandret altså mens kvinnen puslet terrassegulv, ja det var rent meditativt. Hun hadde dekket halve gulvet med heller da hun gikk inn for å åpne en eske til og så til sin forbauselse at det var tomt for heller.
Og hun tenkte at hvis hun bare leder framtidige gjesters oppmerksomhet mot stjernene når de kommer ut på terrassen, peker opp, forteller alt hun vet om Kassiopeia, så er det kanskje ingen som merker at halve gulvet er hellebelagt, og forhåpentligvis legger de heller ikke merke til at et eller annet sted glapp det i den symmetriske mønsterplanen, at den ene raden ligger feil vei.
Og så tenkte hun at det er ikke så farlig, hun klarer seg greit i livet, hun har stjernehimmel over hodet og Mitt Anbud-app på mobilen.