Rydderen av det runde bord

Dette er andre del av en serie tekster om fenomenet «hjem». Første del, som handler om å eie en trapp, kan du lese her.

Først, et hett tips: Hvis du går på kafé alene, finn deg et rundt bord. Ved et firkantet bord vil det nemlig føles som om det er noen som mangler, mens ved et rundt bord er du ganske komplett og fullendt i ditt eget selskap. 

Jeg har alltid likt runde bord, både i ensom majestet og når jeg deler bordet med andre. På restaurant er det staselig, som et veggfritt chambre separée. I bryllup er det storveis, man kan forme en liten klubb med de man sitter på bord med. Bord 8 skåler med bord 3! En egen øy i det store selskapshavet. Havner man på et skikkelig godt bord er det nærmest ingen grenser for hva slags egen kultur man kan skape. Noen bord har jeg vært så heldig med at jeg kunne tenkt meg å dra på reunion med det! (Da kunne vi mimret om den gangen i det ene bryllupet da vi hadde veddemål om hvem som kunne spise desserten raskest – uten hender.)

Nok om det.

Rundt et sirkulært bord kan alle se hverandre, det er en demokratisk samling. En slags maktbalanse, som ved Kong Arthurs bord, ja nettopp, det runde, vet du. Da kunne ingen sette seg i maktposisjon, alle var likeverdige.

Formen på bordet betyr ikke automatisk suksess, jeg husker et ball på nittitallet da det var så dårlig bordplassering at man skulle tro arrangøren hadde gjort det med ond vilje. Alle på bordet hadde en eller annen uheldig kobling til hverandre eller gjort noe med noen som man ikke burde ha gjort. Så der satt vi, en skulende, sur kohort, fanget på Mørkets Øy.

(Siden jeg liker nittitallsreferanser, så kan jeg her nikke til den katastrofale bordplasseringen til Hugh Grants rollefigur i bryllup nr 2 eller 3 hvor han deler bord med alle eksene sine.)

Dette var en laaaaaang innledning for å komme til poenget som selvfølgelig er: Jeg har kjøpt meg rundt bord. Det var et hekkan å montere, men gikk med hjelp av to snille venner, en snill familie og en flaske vin. 

Jeg solgte nesten alt jeg hadde da jeg flyttet fra Oslo, og et av kriteriene for de nye Stavanger-møblene var at de skulle være av god kvalitet, ha snille, organiske former og ikke spisse kanter jeg kunne dunke meg i. Og så dette: Et rundt bord hvor alle kan se hverandre mens de spiser og snakker, hvor alle kan være med i den samme samtalen. Noe uraktig, tilhørighet, en leirbålfølelse kanskje. (Det er en grunn til at gruppeterapi foregår i sirkel.)

Ifølge feng shui-lære er firkantede bord yin (ro, harmoni) og runde bord yang (energisk, dynamisk). I Kina – hvor de visstnok foretrekker runde bord – er middagen selve festen. I vesten begynner festen når middagen er over. Men jeg vil ikke det! Jeg vil at middagen skal være festen! Jeg vil ha samtaler på kryss og tvers og skråling og skåling og at alle skal kunne se hverandre i øynene og høre hva de andre sier. 

(Jeg leser også at hvis du vil at gjestene dine skal gå tidlig, skal du bruke et rundt bord, igjen fordi det er yang, det er dynamisk og kraftfullt, det rusher folk videre. Men hah! Jeg har lurt systemet – når middagen er over leder jeg gjestene til stuen – hvor jeg har et rektangulært bord.)

På listen over ting man ikke kan forutse når man kjøper nye møbler, kommer verdensomspennende pandemi ganske høyt opp. Så nå sitter jeg ved mitt runde leirbålsbord alene. Bordet har blitt pult. Og oppbevaringsbord. Noen ganger blomsterbord. Og ting-magnet. Jeg elsker tydeligvis å legge ting på bordet. Og så rydder jeg. Men hver gang jeg rydder det blir jeg påminnet hva som egentlig er funksjonen til bordet: Å være en øy med en festlig kohort på som deler mat, blikk, historier. 

Så da er det bare å lesse kontortingene tilbake. La papirene og laptopene flyte og kreativiteten strømme. I høst begynte jeg å tegne i ren isolasjonshysteri. Bordet funker til det og. 

Mens jeg bruker bordet til å jobbe, tegne, skrive, produsere, så gleder jeg meg til tre ting: 

1: Fylle opp med folk rundt bordet og retter på bordet. 

2: Sitte ved et rundt lite bord et eller annet sted i Europa, solbriller på, et lite melkeglass med vin, en croissant, en notisbok, betrakte de som går forbi. 

3: Bli invitert i bryllup. (Jeg lover å bruke bestikk når jeg spiser dessert.)

Stay tuned for mer introvert interiør! Neste gang: Stjernekikkeren.